Ålesund kommune
Kommunane har fått eit større ansvar for personar med behov for rehabilitering. I siste halvdel av 2014 fekk Ålesund kommune løyvd VRI-midlar for å auke kunnskapen om mobil videokommunikasjon i helse- og omsorgstenesta.Høgskolen i Ålesund blei hyra inn som FoU-miljø.
Det er allereie hausta gode erfaringar knytt til rehabilitering i heimen, såkalla kvardagsrehabilitering eller heimerehabilitering. Kommunen ser føre seg at videokommunikasjon kan lette kommunikasjonen og samhandlinga mellom fysioterapeut, ergoterapeut og sjukepleiar.
Med videokommunikasjon vert det lettare for ergoterapeut og fysioterapeut å følgje opplegget tettare, og gjere eventuelle justeringar og korreksjonar tidleg. Det er eit viktig mål at både brukar og sjukepleiar blir trygge på at øvingane blir utført på rett måte.
Kva er kvardagsrehabilitering?
Kvardagsrehabilitering er tidleg rehabilitering til heimebuande. Som oftast er mottakarane eldre menneske som ikkje normalt får tilbod om rehabilitering i den kommunale helsetenesta. Dette er eit tverrfagleg samarbeid mellom fysioterapeutar, ergoterapeutar og sjukepleiarar i kommunehelsetenesta.
Fordelane med kvardagsrehabilitering er mange, i følgje prosjektleiar, og universitetslektor Helen Berg ved Avdeling for helsefag ved NTNU, Ålesund.
– Fordelen med denne typen rehabilitering er at mottakaren får halde funksjonaliteten sin oppe gjennom trening. Motivasjonen er at brukaren skal klare å gjere det som brukaren likar å gjere, fortel Berg.
Kva har ein oppnådd med VRI-prosjektet?
I følgje prosjektleiaren har ein med støtte frå VRIprosjektet klart å kartleggje problemstillingane når ein tek i bruk videokommunikasjon i kvardagsrehabilitering bl.a. for dårleg nettilgong, at videokommunikasjon ikkje kan nyttast på same nettbrett som det ordinære fagsystemet, det tek tid å koble opp. Samstundes har ein funne effektar ved å bruke nettbrett, som at fysioterapeut kan oppdage at øvelsar kan forbetrast og auke moglegheita for samarbeid mellom fysioterapeut og sjukepleier som sikrar betre kvalitet på øvelsane.
Korleis kombinere videokommunikasjon med kvardagsrehabilitering
For å ta i bruk videokommunikasjon saman med kvardagsrehabilitering, treng ein PC eller eit nettbrett heime hos brukaren. Fysioterapeuten eller ergoterapeuten har det same der dei oppheld seg. Gjennom videokommunikasjon kan anten ergoterapeuten eller fysioterapeuten rettleie ein sjukepleier heime hos brukaren.
Utval av deltakarar
I prosjektet sin første fase var prosjektleiarane på jakt etter deltakarar som var kognitiv friske og allereie tok i mot kvardagsrehabilitering.
– Rehabiliteringa måtte vere stilleståande og fokuset var at det skulle skapast ein interaksjon mellom terapaut og brukar. Såleis vil ein unngå feil i rehabiliteringa, som kan forekome, fortel prosjektleiar og universitets lektor Helen Berg ved NTNU, Ålesund Avdeling for helsefag.
– Kvardagsrehabilitering er jo ein innovasjon i seg sjølv, sidan kommunene nyleg har teke dette i bruk, legg Rigmor Alnes, forskar ved avdeling for Helsefag, NTNU til.
Resultat
– Det er ikkje alt i prosjektet som har gått som planlagt, fortel prosjektleiar Helen Berg som er ansatt ved Utviklingssenter for kommunehelsetjenesten i Møre og Romsdal og NTNU i Ålesund.
Men dette handlar om fleire aktørar som skal samarbeide for å oppnå ein heilskap.
– Vi har møtt utfordringar med både internett, brannmurar og oppkopling, men dette har vi løyst.
– Det er eit gjennomgåande fenomen med velferdsteknologi at det må fungere, fortel Berg.
Likevel tillet utviklarar store feilmarginar når dei slepp produkt på marknaden. Gjennom prosjektet har det kome fram fleire uforutsette utfordringar. Trass i dette er ein svært nøgde og har hatt ei god måloppnåiing.
– Det har vore utfordringar som var umogleg å forutsjå, men likevel har prosjektet blitt gjennomført på ein god måte og vi er nøgde med resultatet.
Om VRI-kriteria
Forskarane ser på deira eige prosjekt som lite, men i ein stor samanheng. Dei er begge einige om at VRIprosjekt som dette kan bidra til auka bruk av nyvinningar og forsking i kommunane. I tillegg meiner dei at prosjektet har gitt dei gode resultat og viktige data som kan nyttast i vidare forsking.
– Eg trur at kommunar er store organisasjonar å snu, men eg trur også dette er vegen vi må gå. Det vil bli meir forsking i kommunane, men no er det ikkje kultur for det. På same tid kan vi sjå at bruk av velferdsteknologi er ei forventing både frå samfunnet og politikarar, fortel universitetslektor Berg. Det er slik særs viktig å ha høve til å prøve ut små prosjekt for å kunne justere før ei større utprøving som involverer fleire aktørar.
